Om prosjektet

Høsten 2009 ble 18 pappesker med Vindtorns personlige arkiv levert til byarkivet. Det var et ønske fra familien at arkivet skulle forbli i Drammen, byen der han mer eller mindre levde fra vugge til grav.

Både på lokal- og riksplan var det stor medieinteresse for Vindtorn-arkivet, som har vært gjenstand for mange presseoppslag både lokalt, regionalt og nasjonalt. Blant annet hadde VG i mars 2010 en stor sak om arkivet. Medieinteressen har på en god måte bidratt til å synliggjøre kommunens arbeid med Vindtorn, og arkivet er uten tvil byarkivets mest omtalte.

I tillegg til Vindtorns personlige arkiv fikk vi flere titalls pappesker med aviser der Vindtorn er omtalt. Dette er aviser som han selv samlet fra diktdebuten i 1970 og frem til sin død i 2009. Avisene er gjennomgått, og relevante utklipp er tatt vare på som en del av Vindtornarkivet. Ut over dette har vi også digitale kopier av de fleste TV- og radio-opptak som Vindtorn var med i.

Senere har Vindtorns familie deponert i byarkivet et omfattende utvalg av klær, gjenstander og effekter fra Vindtorns private garderobe (blant annet brukt i forbindelse med opptredener), skulpturen ”Medievampyr” samt ulike andre gjenstander og effekter. Blant disse finnes også Vindtorns kistelokk fra begravelsen, der venner og familie skrev sin siste hilsen.

Et spleiselag med blant annet Drammensbiblioteket gjorde det mulig for byarkivet å ansette en prosjektmedarbeider, og 1. september 2009 begynte litteraturviter Ida Marie Brown arbeidet med ordning og registrering av Vindtornarkivet. Arbeidet var fullført i februar 2011. I 2014 lanserte for øvrig Ida sin biografi om Vindtorn, ”Jeg løper fra meg selv”, for en god del basert på arkivet hun selv hadde ordnet.

Foto: Jan Petter Lynau, VG

Foto: Jan Petter Lynau, VG

Om selve arkivet

Vindtornarkivet var et tilnærmet ”kaosarkiv” da det ble levert til byarkivet. Det var svært lite systematikk, og det virket som at alle papirer og dokumenter var lagt helt vilkårlig i pappesker. Her fantes ligningspapirer, regninger, kvitteringer, privat korrespondanse, utstillingsbrosjyrer, originalmanuskripter m.m. i skjønn forening. Enkelte gjenstander ble også funnet i arkivet. Det var derfor en omfattende sorteringsjobb bare å få en grov oversikt over arkivet.

Ferdig ordnet og registrert gir arkivet et godt innblikk i Vindtorns liv og virke. Det er blant annet mye korrespondanse – både privat og forretningsmessig, flere originalmanuskripter med forfatterens egne notater og rettelser, samt en rekke dikt med håndskrevne instrukser til bruk ved opplesning. Særlig de håndskrevne instruksene når det gjaldt fremføring av egne dikt vil kunne bidra til et mer levende minne om Vindtorns lyrikk. Han var særlig kjent for sine performance-lignende opplesninger, og som gjerne var sammensatt av både musikk, lydeffekter og kostymer i tillegg til selve teksten. Mange av dokumentene i arkivet er også vitne om Vindtorns flittige deltakelse på ulike kulturelle arrangementer i inn- og utland fra 1970-årene og frem til sin død. Her finnes både plakater, programmer, oppdragsbrev og lignende. Deltakelse på en rekke internasjonale poesifestivaler er blant annet godt dokumentert i arkivet.

Vindtorn_signering

Utfordringer

Da vi startet prosjektet ble det klart at det å ordne personarkivet til en såpass betydelig dikter og ”kulturkjendis” som Triztan Vindtorn ville by på spesielle utfordringer. Først og fremst fordi dette prosjektet krevde inngående kjennskap til Vindtorn og hans kunstneriske produksjon og virke. Uten inngående kjennskap til hans lyrikk kunne vi kanskje ha kommet i skade for å makulere viktig arkivdokumenter fordi vi ikke var i stand til å se sammenhengen. Og verst av alt, kanskje bidratt til makulering av ikke-utgitte dikt.

Dernest var dette en utfordring fordi hvert enkelt dokument måtte vurderes for seg, enten det dreide seg om kvitteringer, klage på selvangivelsen, brev eller instruksjoner i forbindelse med fremføring av egne dikt. Mange av dokumentene bærer Vindtorns påtegninger og instruksjoner, og kan være viktige for å få en helhetlig forståelse av ham som kunstner og menneske. I starten av prosjektet fikk vi god hjelp av Nasjonalbibliotekets håndskriftssamling, som har lang erfaring med personarkiv etter forfattere og lyrikere.

Den største utfordringen med Triztan Vindtorns arkiv har vært sammenblandingen av kategorier. Vanligvis vil man finne klare skiller mellom privat og offisiell korrespondanse, men i Vindtorns tilfelle var mange av hans venner også kunstner- og forfatterkollegaer som han hadde felles prosjekter med. Enkelte brev er derfor både personlige og profesjonelle – i flere tilfeller også med økonomiske bilag og referanser.

Den delen av arkivet som det er mest orden i er det som gjelder Vindtorns originale manuskripter. Her var han påpasselig, og disse ligger ofte adskilt fra annet arkivmateriale. Mange av manuskriptene er rike på notater og kommentarer, og det er interessant å se hans egne refleksjoner rundt diktene – både i førsteutkast og endelige utgaver. Omslagene til hans ulike diktsamlinger foreligger også, samt mye materiale som ble brukt til å komponere det endelige designet. Det betyr at selve prosessen fra tanke til bok er godt dokumentert i arkivet.

Deler av arkivet er, i samråd med Vindtorns familie, klausulert. Dette materialet må det søkes om innsyn i. Arkivet er søkbart via den nasjonale arkivportalen, og bruk av arkivet gjøres på byarkivets lesesal på Gamle Kirkeplass 7 i Drammen. Kontakt til byarkivet kan gjøres via nettsiden.

Gründere av prisen og støttespillere

vindtorn.no © 2018